Den nære byen
Vi foreslår at Dokkens byrom og landskap bygges ut med en finmasket bymessig karakter, og med klare referanser til bergenske urbane særtrekk med kvartaler som innbyrdes består av svært varierte bygninger. Den som går over Nordnes eller i Dokkens nabolag skal kjenne på slektskapet. Bygningene følger gaten tett, men har også noe udisiplinert ved seg. Noen er bredere enn andre, noen er høyere enn sine naboer. Slik skapes det variasjon, men også balanse og harmoni.
Smauene dyrkes som klassiske tverrforbindelser. Barrierer brytes både gjennom plangrep og struktur, og ved å plassere hverdagsfunksjonene i grensesnittet mot Møhlenpris og eksisterende nabolag.
De viktigste møteplassene er de små lokale. Lekeplassen, kafeen på hjørnet og nabolagets selskapslokale. Byrommene skal først og fremst brukes av dem som bor på Dokken, og det er nabolaget, ikke besøkerne, som holder liv i tilbudene.
Det arbeidende havet synliggjort i byrommet
Dokkens identitet bygges ikke på maritime klisjeer. Det finnes nok forlatte lossekraner på norske kaikanter fra før. Identiteten hentes fra det som faktisk skjer på Dokken: Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet representerer en levende, ikke avsluttet, tradisjon for kunnskap og forvaltning knyttet til havet. Dette gjøres fysisk og sanselig til stede i byrommet, særlig gjennom Havparken og kaikantene. Materialbruk og uttrykk følger samme logikk og tar utgangspunkt i dagens maritime teknologi og estetikk, ikke en rekonstruksjon av gårsdagens. I den nordlige delen av planområdet holdes kaikanten visuelt rå og uendret slik at dagens bruk kan videreføres.
Naturen skal være den første innflytteren på Dokken.
Vi foreslår å starte utviklingen av Dokken ved å gjøre plass til naturen gjennom «urban villgjøring», og ta tiden til hjelp når Dokken transformeres fra containerhavn til grønn bydel.
Tilnærmingen innebærer etablering av en stedegen biotop med lokale planter og overskuddsmasser, en lokal planteskole og en forsiktig skjøtselsstrategi som skal utvikle en robust og stedstilpasset bynatur. Mens reguleringen pågår, får plantene vokse og spre seg naturlig innenfor gitte rammer og felter i området, og utviklingen går sin gang. Fremtidige byggeprosjekter vil ta tilbake området fra naturen steg for steg, på samme måte som naturen tok over containerhavnen i utviklingens innledende fase.
Kaikantene
Den eksisterende kaikanten videreutvikles som et aktivt marint habitat. Glassflater i kaidekket utenfor Frieleneskaiene slipper lys ned under kaien og gir bedre vekstvilkår for marine organismer. Blåskjelltau monteres under den eksisterende pelekaien, cellepunktskaien og den nye fjordpromenaden utenfor Møhlenpriskaien. Og under de flytende elementene: badstuene og habitatene i den marine hagen. Blåskjellene filtrerer vannet og skaper leveområder for mindre marine arter ved at de fjerner nitrogen og fosfor. På havbunnen under og langs kaikantene plasseres kunstige rev, viktige skjulesteder, oppvekstområder og leveområder for hummer, fisk og krepsdyr. Samlet gir tiltakene større variasjon i leveområder og styrker det biologiske mangfoldet langs den ellers harde kaikanten.
Overvannshåndtering og klimatilpasning
Overvannet håndteres åpent og lokalt, som en integrert del av landskapet. En del av takvannet samles opp og inngår i sirkulære løsninger i byggene og utearealene, slik at forbruket av tappevann reduseres. Ved normal nedbør ledes resten av takvannet og overflatevannet via åpne renner og prosjektert terreng til regnbed og vadier. Der forsinkes vannet, infiltreres og tas opp av vegetasjonen. Ved større nedbørshendelser ledes overskuddsvannet videre i trygge flomveier med utløp til sjøen. På veien filtreres det gjennom vegetasjon og jordmasser, slik at vannet som når sjøen er renere og belastningen på det marine miljøet reduseres.
Dokken representerer en unik mulighet til å tenke nytt om et urbant sjøfrontområde, der kunst, arkitektur og landskap i tett samarbeid, legger til rette for et godt fungerende offentlig liv.
